Unnfangelsen finner sted omkring:
29. april 2008
Hjertet begynner å slå:
24. mai 2008
Embryoet beveger seg:
17. juni 2008
Embryoperioden er slutt, du bærer på et foster:
24. juni 2008
Alle indre organer er ferdig formet:
24. juni 2008
Risikoen for spontanabort avtar:
8. juli 2008
Kvalmen avtar for de fleste:
15. juli 2008
Kjønnet begynner å bli tydelig (ikke på ultralyd):
22. juli 2008
Fosteret svelger og tisser:
5. august 2008
Tid for ultralyd:
12. august 2008
Du kan kjenne fosterets bevegelser:
19. august 2008
Fosteret begynner å få et søvnmønster:
2. september 2008
Fosteret begynner å høre:
23. september 2008
Ni av ti barn overlever om de blir født nå:
21. oktober 2008
Mange fostre legger seg med hodet ned:
25. november 2008
Svangerskapspermisjonen begynner:
1. januar 2009
Antatt termindato:
22. januar 2009

mandag 19. januar 2009

Uke 39: Still going strong

Etter å ha gått gravid i snart ni måneder begynner utålmodigheten å melde seg for fullt. Hver minste lille kynner blir analysert.
"Var denne sammentrekningen sterkere enn normalt"?
"Kjenner jeg murringer i ryggen"? " Er det fødsel på gang!?

Familie og venner har begynt å ringe/sende mld daglig for å høre om det ikke skjer noe snart..kjenner jeg selv blir ekstra utålmodig av at de maser sånn :p
Føler liksom at det er jeg og Bjørn som har "førsteretten" til å være utålmodig.. :)


Etter å ha sittet inne på diskusjonsforumet for gravide (Januar 2009, - der jeg hører til), så er det noen spørsmål som ofte går igjen når man nærmer seg et fullgått svangerskap. Mange lurer på om det kan være rier de kjenner når sammentrekningene kommer oftere, gjerne kombinert med mensmurringer i ryggregionen, eller om det bare er mase- eller modningsrier? Ikke for å glemme spørsmål om den berømte "slimproppen" :D
Det er mange inne på forumet mitt som allerede har fått nurkene sine, og jeg blir jo bare sååå babysjuk av å se bildene av de. MEN, snaaart kan jeg holde mitt eget lille nurk i armene ;)

Jeg er mye trøtt i disse dager.. Jeg kan legge meg sammen med Bjørn på kveldene, og til og med sove til han kommer hjem fra jobb igjen, men allikevel være døsig resten av dagen..! Ironisk nok, så er det i grunn ganske "slitsomt".
Men å få en fullverdig søvn om natten tror jeg er en super måte å få ladet batteriene på.
Det kommer jeg så absolutt til å trenge når jeg om ikke lenge skal gjennom den tyngste maraton av alle – nemlig fødselen!
Wooæææ :)

Ingen kommentarer:

 

Pink Girlz Blogger Template | Blogger Clicks Design