Send your own ElfYourself eCards
Bloubergstrand, Robben Island og Table Mountain
for 17 år siden
mandag 7. desember 2009
Jobb og sykdom
Etter jeg kom hjem fra dagvakt på tirsdag (2.desember), begynte jeg å kjenne meg i dårlig form.
Gikk å la meg i sengen med både varmelaken og varmeflaske, og måtte ha det mørkt inne på rommet. Hadde hodeverk når jeg var våken, spesielt hvis jeg så til sidene.
I tillegg verket det i nakke, korsrygg og kneleddene..og det gjorde litt vondt i halsen.
(uh oh...hva var dette for slags svineri?)
Ringte jobb dagen etter og meldte pass for de 3 nattevaktene jeg skulle gå på rad fra den kvelden. Sjefen fortalte meg at jeg kunne dra innom brakkene vice versa legevakta ved UNN og teste meg for svineinfluensa. Jeg dro dit torsdag formiddag, men svaret på prøven fikk jeg ikke før mandags formiddag.
In the meantime
På lørdag formiddag kjente jeg og Bjørn at Madelen var blitt litt varm. Vi målte en temperatur på henne som viste 39,5. Vi ga henne en 125mg Paracet stikkpille. Etter ca.4 timer målte vi forsatt en temp på 39,5, så da ga vi henne enda en. Slik fortsatte det 3 ganger til- tempen ville ikke gå ned. Bjørn ringte legevakta og fortalte at vi hadde gitt over maksdosen (5 ganger tilsammen på et døgn). Legen ba oss om å ikke gi henne noe mer paracet og heller komme bort til legevakta hvis hun fortsatt steg i temperatur.
Jeg målte temperaturen kl.06.30, og da var den kommet opp på 40,0. Vi gjorde oss klare og dro til legevakta. Var der borte kl.07.30!
Etter vi ga lappen med personalia i luka på legevakta og satt oss i ventehallen, kom en eldre sykepleier (rundt 70 år) og ville notere ned personalia på en lik lapp som vi nettopp hadde levert i luka hennes..
"Vi har levert samme lappen i luka til deg" sa jeg.
"Åhh..men, er det du eller barnet ditt som er syk?", spurte hun.
(Det kliniske blikket hennes må ha vært veldig trøtt, for jeg satt med Madelen på fanget, og jenta var kun ikledd en kortermet body, småsutret og hadde kjempetunge øyelokk)
"Nei, det er jentungen min, hun har stigende temperatur og får liten effekt av paracet", sa jeg.
"Jaha..så verken hun eller du er ******* ****?", spør hun.
"Nei..vi har levert vår lapp", svarte jeg..
"Hvem er det da som har levert en halvferdig lapp i luken min? ..det er jo bare dere her.." , sa hun fortumlet.
"Vi har ingen leger her før kl.09.00, så dere får bare vente så lenge", sa hun.
Vi så på klokka som viste 08.05..
"1 times venting..det var litt drøyt når jenta har stigende feber og legen sa han ville sjekke henne over telefon", sa jeg vennlig.
Hun gikk å hentet et øretermometer og målte temperaturen til Madelen. Hun fikk 39,5 på det.
"Det her øretermometeret måler ikke 100% riktig. Men dere får bare vente..dessverre".
Tiden gikk i sneglefart.
Kl.09.00 kom en eldre mann med en stresskoffert inn hovedinngangen og gikk videre inn i lokalet.
"Var det legen tror du"?, spurte Bjørn som hadde sovet litt på benken.
"Ja, var nok det...", sa jeg.
Kl.09.30 ble vi ropt opp av en annen eldre sykepleier (rundt 60 år).
Bjørn satt seg ned i en stol med Madelen på fanget. Sykepleieren tok øretermometeret frem og målte 39,5. Så sa hun at hun ville låne en finger til Madelen og stakk henne for å få målt en CRP.
Det blikket til Madelen altså..fra et tillitsfullt og smilende blikk til denne fremmede dama, ble hele ansiktet hennes forvandlet til et skremt og dypt fornærmet ansiktsuttykk. Hun gråt og gråt, og var helt uttrøstelig stakkar.
"Jeg skal gå å hente en brosjyre om feber", sa hun og flirfull. (føltes nesten ut som hun prøvde å gjøre hån på oss fordi vi kom inn med et barn som "bare" hadde feber..)
Da hun kom tilbake med en i hånden, sa jeg:
"Vi har fått en sånn på helsestasjon, trenger nok ikke flere....!"
"Greit..ehm..dere kan gå å sette dere på benkene utfor legekontoret borti gangen", sa sykepleieren.
Vi gikk å satte oss ned der. Madelen skrek fortsatt. Var nesten så jeg begynte å bli bekymret.
"Stakk hun nåla inn under neglen hennes eller.."? tenkte jeg, me slo det fort fra meg igjen, for jeg ville liksom ikke virke overhysterisk heller..
Legen gikk inn og ut av rommet, men ga seg ikke tid til øyekontakt til oss. Det begynte å irritere meg etter ca. 8 ganger med forbipassering.
Da sykepleieren kom rundt hjørnet for å hente noe inne på et rom like ved, sa hun i forbifarten:
"Ja, der sluttet hun å gråte", mens hun flirte og gikk videre.
"Åhh..hun der fikk jeg i vranghalsen altså", sa Bjørn.
(Jeg sa meg enig, men måtte le litt samtidig).
Da hun første sykepleieren på rundt 70 år kom for å se til Madelen, spurte jeg:
"Er det bare Ibux vi blir å få? I såfall så er jo det reseptfritt, så da kan vi vel likegjerne bare få kjøpe det av deg og dra igjen".
"Nei, legen må nok få se på henne, lytte litt på lungene og sånn", svarte hun.
"Jaja..ok", sa jeg. Og vi ventet enda lenger..
Kl.10.10 kom legen og viste oss inn på kontoret sitt. (han i en alder på rundt 65..)
Da han endelig var ferdig med å skrive inn det som var aktuelt på dataen (han tastet bare med én pekefinger) *grøss* det tok tid..hahaha :p
..sjekket han halsen hennes og lyttet til lungene hennes.
"Hun er fin i halsen og har ingen ulyd i lungene. Hun hadde 8 i CRP, så det er nok en virusinfeksjon", sa han.
"Kan det være svineinfluensa? Mora har testet seg for det, men har ikke fått svaret enda", spurte Bjørn.
"Ja, det er en mulighet..dere kan kjøpe Ibux i luken når dere går. Barneavdelingen bruker å kombinere Paracet og Ibux, og det skal visstnok ha god effekt, sa han og ønsket oss god bedring.
På vei hjem irriterte vi oss grønn over å ha vært nødt til å sitte i 2 timer på legevakta, når vi var de eneste der..skal ikke være mulig. Hvis det blir noen neste gang at vi ringer legevakta og legen ber oss komme inn for en sjekk, så tror jeg vi kommer til å be om en bekreftelse på at vi vil bli tatt fort..ikke nye 2 timer.
Tilbake til meg
I dag ringte jeg og fikk svar på prøven, og den var positiv. Jeg har svineinfluensa, og det har nok mest sannsynlig Madelen også fått. Heldigvis har hun god matlyst, og drikker bra. Jeg ammer henne også, så hun får nok væske. Ibuxen funker kjempebra, hun har en temperatur mellom 37,8 og 38,5 :)
Snakket meg sjefen, og hun sa at jeg ikke kan bruke egenmelding så kort tid etter en fødselspermisjon. Det er altså en karantenetid og man må opparbeide seg rettighetene igjen..
Jeg ringte sentrum legekontor for å få snakket med legen, men han var borte i dag. Jeg skulle bli oppringt av en som gikk vikar for han, men jeg ble aldri oppringt.. Må nok ringe tilbake i morgen, jah. Må få ordnet sykemelding fra onsdag, 2.desember.
(snakket med legen min og spurte etter sykemelding fra onsdag i forrige uke, men det var han som ba meg om å bruke egenmelding først og så ringe tilbake i dag hvis jeg fortsatt var syk).
Hvis legen min eller vikaren ikke gir meg sykemelding fra onsdag, mister jeg lønn for onsdag, torsdag og fredag pga. dette med egenmeldingene. Da blir jeg SUR!!!!
Yesyes, dette var min og snuppa sin "lille" historie om svineinfluensaen så langt :)
Vi er i bedre form, så lenge vi tar Ibux, både jeg og hun.
Jeg sliter med sterk hodeverk og slimete hoste (usj), og Madelen sliter med feber og hoste.
Jeg fikk beskjed om at jeg må være symptomfri i 2 dager før jeg begynner på jobb igjen...
Gikk å la meg i sengen med både varmelaken og varmeflaske, og måtte ha det mørkt inne på rommet. Hadde hodeverk når jeg var våken, spesielt hvis jeg så til sidene.
I tillegg verket det i nakke, korsrygg og kneleddene..og det gjorde litt vondt i halsen.
(uh oh...hva var dette for slags svineri?)
Ringte jobb dagen etter og meldte pass for de 3 nattevaktene jeg skulle gå på rad fra den kvelden. Sjefen fortalte meg at jeg kunne dra innom brakkene vice versa legevakta ved UNN og teste meg for svineinfluensa. Jeg dro dit torsdag formiddag, men svaret på prøven fikk jeg ikke før mandags formiddag.
In the meantime
På lørdag formiddag kjente jeg og Bjørn at Madelen var blitt litt varm. Vi målte en temperatur på henne som viste 39,5. Vi ga henne en 125mg Paracet stikkpille. Etter ca.4 timer målte vi forsatt en temp på 39,5, så da ga vi henne enda en. Slik fortsatte det 3 ganger til- tempen ville ikke gå ned. Bjørn ringte legevakta og fortalte at vi hadde gitt over maksdosen (5 ganger tilsammen på et døgn). Legen ba oss om å ikke gi henne noe mer paracet og heller komme bort til legevakta hvis hun fortsatt steg i temperatur.
Jeg målte temperaturen kl.06.30, og da var den kommet opp på 40,0. Vi gjorde oss klare og dro til legevakta. Var der borte kl.07.30!
Etter vi ga lappen med personalia i luka på legevakta og satt oss i ventehallen, kom en eldre sykepleier (rundt 70 år) og ville notere ned personalia på en lik lapp som vi nettopp hadde levert i luka hennes..
"Vi har levert samme lappen i luka til deg" sa jeg.
"Åhh..men, er det du eller barnet ditt som er syk?", spurte hun.
(Det kliniske blikket hennes må ha vært veldig trøtt, for jeg satt med Madelen på fanget, og jenta var kun ikledd en kortermet body, småsutret og hadde kjempetunge øyelokk)
"Nei, det er jentungen min, hun har stigende temperatur og får liten effekt av paracet", sa jeg.
"Jaha..så verken hun eller du er ******* ****?", spør hun.
"Nei..vi har levert vår lapp", svarte jeg..
"Hvem er det da som har levert en halvferdig lapp i luken min? ..det er jo bare dere her.." , sa hun fortumlet.
"Vi har ingen leger her før kl.09.00, så dere får bare vente så lenge", sa hun.
Vi så på klokka som viste 08.05..
"1 times venting..det var litt drøyt når jenta har stigende feber og legen sa han ville sjekke henne over telefon", sa jeg vennlig.
Hun gikk å hentet et øretermometer og målte temperaturen til Madelen. Hun fikk 39,5 på det.
"Det her øretermometeret måler ikke 100% riktig. Men dere får bare vente..dessverre".
Tiden gikk i sneglefart.
Kl.09.00 kom en eldre mann med en stresskoffert inn hovedinngangen og gikk videre inn i lokalet.
"Var det legen tror du"?, spurte Bjørn som hadde sovet litt på benken.
"Ja, var nok det...", sa jeg.
Kl.09.30 ble vi ropt opp av en annen eldre sykepleier (rundt 60 år).
Bjørn satt seg ned i en stol med Madelen på fanget. Sykepleieren tok øretermometeret frem og målte 39,5. Så sa hun at hun ville låne en finger til Madelen og stakk henne for å få målt en CRP.
Det blikket til Madelen altså..fra et tillitsfullt og smilende blikk til denne fremmede dama, ble hele ansiktet hennes forvandlet til et skremt og dypt fornærmet ansiktsuttykk. Hun gråt og gråt, og var helt uttrøstelig stakkar.
"Jeg skal gå å hente en brosjyre om feber", sa hun og flirfull. (føltes nesten ut som hun prøvde å gjøre hån på oss fordi vi kom inn med et barn som "bare" hadde feber..)
Da hun kom tilbake med en i hånden, sa jeg:
"Vi har fått en sånn på helsestasjon, trenger nok ikke flere....!"
"Greit..ehm..dere kan gå å sette dere på benkene utfor legekontoret borti gangen", sa sykepleieren.
Vi gikk å satte oss ned der. Madelen skrek fortsatt. Var nesten så jeg begynte å bli bekymret.
"Stakk hun nåla inn under neglen hennes eller.."? tenkte jeg, me slo det fort fra meg igjen, for jeg ville liksom ikke virke overhysterisk heller..
Legen gikk inn og ut av rommet, men ga seg ikke tid til øyekontakt til oss. Det begynte å irritere meg etter ca. 8 ganger med forbipassering.
Da sykepleieren kom rundt hjørnet for å hente noe inne på et rom like ved, sa hun i forbifarten:
"Ja, der sluttet hun å gråte", mens hun flirte og gikk videre.
"Åhh..hun der fikk jeg i vranghalsen altså", sa Bjørn.
(Jeg sa meg enig, men måtte le litt samtidig).
Da hun første sykepleieren på rundt 70 år kom for å se til Madelen, spurte jeg:
"Er det bare Ibux vi blir å få? I såfall så er jo det reseptfritt, så da kan vi vel likegjerne bare få kjøpe det av deg og dra igjen".
"Nei, legen må nok få se på henne, lytte litt på lungene og sånn", svarte hun.
"Jaja..ok", sa jeg. Og vi ventet enda lenger..
Kl.10.10 kom legen og viste oss inn på kontoret sitt. (han i en alder på rundt 65..)
Da han endelig var ferdig med å skrive inn det som var aktuelt på dataen (han tastet bare med én pekefinger) *grøss* det tok tid..hahaha :p
..sjekket han halsen hennes og lyttet til lungene hennes.
"Hun er fin i halsen og har ingen ulyd i lungene. Hun hadde 8 i CRP, så det er nok en virusinfeksjon", sa han.
"Kan det være svineinfluensa? Mora har testet seg for det, men har ikke fått svaret enda", spurte Bjørn.
"Ja, det er en mulighet..dere kan kjøpe Ibux i luken når dere går. Barneavdelingen bruker å kombinere Paracet og Ibux, og det skal visstnok ha god effekt, sa han og ønsket oss god bedring.
På vei hjem irriterte vi oss grønn over å ha vært nødt til å sitte i 2 timer på legevakta, når vi var de eneste der..skal ikke være mulig. Hvis det blir noen neste gang at vi ringer legevakta og legen ber oss komme inn for en sjekk, så tror jeg vi kommer til å be om en bekreftelse på at vi vil bli tatt fort..ikke nye 2 timer.
Tilbake til meg
I dag ringte jeg og fikk svar på prøven, og den var positiv. Jeg har svineinfluensa, og det har nok mest sannsynlig Madelen også fått. Heldigvis har hun god matlyst, og drikker bra. Jeg ammer henne også, så hun får nok væske. Ibuxen funker kjempebra, hun har en temperatur mellom 37,8 og 38,5 :)
Snakket meg sjefen, og hun sa at jeg ikke kan bruke egenmelding så kort tid etter en fødselspermisjon. Det er altså en karantenetid og man må opparbeide seg rettighetene igjen..
Jeg ringte sentrum legekontor for å få snakket med legen, men han var borte i dag. Jeg skulle bli oppringt av en som gikk vikar for han, men jeg ble aldri oppringt.. Må nok ringe tilbake i morgen, jah. Må få ordnet sykemelding fra onsdag, 2.desember.
(snakket med legen min og spurte etter sykemelding fra onsdag i forrige uke, men det var han som ba meg om å bruke egenmelding først og så ringe tilbake i dag hvis jeg fortsatt var syk).
Hvis legen min eller vikaren ikke gir meg sykemelding fra onsdag, mister jeg lønn for onsdag, torsdag og fredag pga. dette med egenmeldingene. Da blir jeg SUR!!!!
Yesyes, dette var min og snuppa sin "lille" historie om svineinfluensaen så langt :)
Vi er i bedre form, så lenge vi tar Ibux, både jeg og hun.
Jeg sliter med sterk hodeverk og slimete hoste (usj), og Madelen sliter med feber og hoste.
Jeg fikk beskjed om at jeg må være symptomfri i 2 dager før jeg begynner på jobb igjen...
Må ha til barnerommet :)
Høydemåler: (149,-)
Kleshenger i perler: (35,-)
Prinsesseklesstativ:
Kalender i tre: (149,-)
Søte bilderammer:
Uro med LED-lys: (298,-)
Smallstuff dukkeseng: (600,-)
Søt bokhylle: (399,-)
fredag 20. november 2009
Nydeligste lampen jeg har sett på lenge
Kom over ei nettside med ei lampe som jeg falt HELT pladask for.
Jeg ble helt ifra meg da jeg fikk vite prisen av ei inne på et forum jeg bruker å sitte på.
10 lapper koster den i følge henne, og selges på Lampehuset.
Jeg blir helt kvalm av prisen..blir jo aldri å få den lampen..buuhuuu ;(
Håper det finnes noen kopier eller lignende lamper som er mye billigere.
Ville ha den inne på barnerommet til Madelen.
Her ser du bilde:
Jeg ble helt ifra meg da jeg fikk vite prisen av ei inne på et forum jeg bruker å sitte på.
10 lapper koster den i følge henne, og selges på Lampehuset.
Jeg blir helt kvalm av prisen..blir jo aldri å få den lampen..buuhuuu ;(
Håper det finnes noen kopier eller lignende lamper som er mye billigere.
Ville ha den inne på barnerommet til Madelen.
Her ser du bilde:
Monsterbukse til Madelen :)
Fikk så fryktelig lyst på ei monsterbukse til Madelen for noen uker tilbake.
(Mamma hadde ikke tid til å strikke henne ei monsterbukse nå, fordi hun holder på å strikke et helt sett til henne som hun skal få i julegave. Det kommer til å bli SÅ nydelig!!)
Jeg søkte opp "monsterbukse" inne på Finn.no, og da fant jeg ei jente som solgte egenproduserte monsterbukser.
Her er den:
Er kjempefornøyd med den! Syns den er dritkul ;D
(Mamma hadde ikke tid til å strikke henne ei monsterbukse nå, fordi hun holder på å strikke et helt sett til henne som hun skal få i julegave. Det kommer til å bli SÅ nydelig!!)
Jeg søkte opp "monsterbukse" inne på Finn.no, og da fant jeg ei jente som solgte egenproduserte monsterbukser.
Her er den:
Er kjempefornøyd med den! Syns den er dritkul ;D
Ny bilstol til Madelen
Den heter: "HTS BeSafe iZi Combi X 2" (0-18kg).
Vi tror og håper at vi blir fornøyd med den i det lange løp :)
tirsdag 7. juli 2009
Da Madelen ble født :)
Mandag 19.januar hadde jeg time hos jordmor kl.14:30. Jordmor kunne endelig slå fast at hodet hennes hadde "festet" seg, så nå var det nok ikke lenge igjen til jeg skulle få hilse på den lille prinsessa mi :)
Etter timen var jeg å gikk litt inni sentrum i påvente av at pappa skulle bli ferdig på et møte. Han skulle nemlig kjøre meg hjem, så jeg slapp å ta bussen :)
Da pappa slapp meg av hjemme, sa han "måtte no bare banet ha kommet idag" :)
Samme kveld, kl.21.00, kunne jeg føle litt mensmurring i magen..
"var det virkelig noe på gang nå"?
Jeg hadde lest nøye på forhånd om dette med modningsrier..!
Da natten kom, begynte jeg å kjenne litt kraftigere modningsrier enn tidligere, men de var fortsatt til å holde ut. Jeg hadde en "contraction-timer", (noe som tar tiden mellom riene over internett). Modningsriene hadde denne natten intervaller på 10-20 minutters mellomrom.
Ringte føden dagen etter (20.januar) og spurte om jeg kunne komme inn til en sjekk, og det fikk jeg selvfølgelig. Var der borte kl.12.30, og fikk da på meg "beltene" til CTG-apparatet. CTG'en skulle registrere riene over 20 minutter, bl.a. for å se hvordan snuppa hadde det når riene kom. Jeg fikk 2 rier mens jeg lå på benken.
Jordmoren sjekket om jeg hadde fått noe åpning etterpå, men det hadde jeg da ikke :/
Fikk så beskjed om at jeg kunne dra hjem igjen i påvente om at riene skulle ta seg enda mer opp.
Hele dagen gikk jeg med disse modningsriene, og utpå kvelden begynte de å gjøre enda vondere, altså gikk modningsriene over til ordentlige rier.
Riene var veldig uregelmessig, og jeg hadde fått beskjed om at det først var når de kom regelmessig på ca.5 minutter at jeg skulle komme tilbake til sykehuset. Dette var noe jeg selv var ganske innstilt på, så det gikk greit. Best å være hjemme, i stedet for at jeg kanskje mest sannsynlig måttet ligge på et undersøkelsesrom på sykehuset hvis jeg dro såpass tidlig...
Denne natten viste seg på bli gaaanske slitsom. Datamaskin hadde vi på nattbordet, med "contraction-timer'n" på. Hver gang riene kom. var det bare å trykke på "space"-knappen.. Det var lite søvn å få, for hver gang jeg fikk rie, var det eneste som hjalp å komme seg fort ut av sengen, gå bort til den ferdigmonterte sprinkelsenga som sto ved fotenden av vår seng, og "hvile" overkroppen over kanten til sprinkelsenga mens jeg måtte stå å "trippe" meg gjennom riene med føttene. Så var det bare å prøve å sove det lille man kunne med
søvn mellom hver av de..
Mamma og hun ene søsteren min ringte meg flere ganger for å spørre hvordan det gikk, de var ganske nervøse for meg. "Du må jo dra til sykehuset nå", sa de begge..mens jeg sa "Neida, ikke før det blir 5.min mellom dem". Mamma begynte til slutt å ringe på Bjørn sin mobil for å be han om å få meg bort til sykehuset, men uansett hva de sa, og hva Bjørn sa, nektet jeg bare, for jeg kjente selv at jeg fint kunne bli litt lengre hjemme. Jeg hadde jo enda mer å gå på, siden riene fortsatt var så uregelmessig.
Riene varierte mellom 8 minutter, så til 5 minutter og 10 minutter etc..
Men på morgenkvisten begynte riene å bli enda mer smertefulle! Da måtte Bjørn stå opp hver gang riene kom sammen med meg for å trykke meg på korsryggen mens jeg sto over sprinkelsengen. Jeg følte at tiden var inne for å dra til sykehuset, så jeg gikk i dusjen for å gjøre meg klar. Mens jeg sto i dusjen, fikk jeg 2 kraftige rier.. Jeg ba Bjørn ringe til føden og gi beskjed om at vi kom inn nå.
På vei til sykehuset, dro vi bort til storesøsteren min, for hun skulle være med på fødselen. Hun syntes det var fælt å se meg med disse smertene, men når jeg hadde "pause" fra riene, var jeg i godt humør :) Tror det beroliget både samboer og søster - og meg selv ;)
Klokken var 08.15 da vi kom frem til sykehuset. Jeg fikk CTG apparatet på meg igjen, og måtte sitte i en stol. Riene kom ganske regelmessig nå, og det gjorde SKIKKELIG vondt å "sitte" i den stolen hun nye jordmoren ba meg sitte i under riene! Samboer og søsteren min hadde instrument-displayet til CTG-apparatet imot seg, slik at de kunne se når riene kom..for da begynte de "grønne" tallene å stige..
Dagen før, da det ble gjort en CTG registrering, kom jeg opp på en maks "score" på 63 i displayet under riene, noe jeg syntes var vondt da..
But this time.. da kom jeg ALLTID like over 130 i "score". Det var skikkelig AU-AU!! :(
Da vi var ferdig med registreringen, skulle jordmoren gå å rydde ut av ei fødestue til meg. Jeg var SÅ forberedt på at jeg ikke ville få ei av miljøstuene jeg så inderlig ønsket (ei fødestue med badekar). Men jordmor kunne gi meg en gledelig nyhet, for ei slik fødestue var faktisk ledig og den skulle jeg få! (Fødestue nr. 4) *lykkerus*
Mens jordmoren gikk for å rydde den, begynte riene å komme enda oftere, vi målte de til 2 minutters intervaller og av og til mindre, og hadde en varighet på ca.45-50 sekunder. Det gjorde sviiin vondt!! Bjørn trykte meg på ryggen for å prøve lindre.. Jeg begynte å rope "aaaau, aaaau"..følte liksom at det hjalp litt å lage lyd effekter :p (måtte si det til Bjørn og Beate, sånn at de ikke skulle tro at jeg holdt på å omkomme.." det var bare for at jeg følte at det lindret, ikke at det var uutholdelig! :)
Var nesten ikke pause å få.. "aaau, aaaaau" små-ropte jeg når riene toppet seg. Plutselig ble døren åpnet, og en mann i hvit frakk (lege), kikket inn for å se hva som foregikk - og sa: "..åh, huff da" med et medlidenhetsblikk og rygget ut igjen. Både jeg, Bjørn og Beate (søsteren min) brøt ut i latterkrampe..! ;D
En annen jordmor kom inn og gjorde en sjekk og kunne slå fast at det var blitt 3 cm åpning nå. Jeg ble kjempeglad, for nå var det endelig i gang! :)
Kl.09:30 fikk vi komme inn på fødestuen, jordmoren tappet i badekaret slik at jeg skulle få slappe litt av.
Men like før badevannet var klart, kom en annen jordmor inn og sa at det var hun som skulle følge meg opp. Hun ville sjekke åpningen før jeg gikk i badekaret.
"JAH, her er det 8 cm åpning, så hun skal ikke i noe badekar" sa hun. Den andre jordmoren begynte bare å tappe ut badevannet igjen..
Og jeg som hadde begynt å gledet meg sånn til å komme oppi det varme badevannet.. jaja, men jeg ble ikke så altfor skuffet heller, fordi det betydde jo bare at det ikke var lange tiden igjen før jeg endelig skulle få hilse på prinsessa mi :)
Klokken var da bare blitt 10:00 - så jeg hadde gått fra 3 cm til 8 cm åpning på bare 1,5 time!!!!
Jeg kjente tissetrang og gikk på toalettet for å prøve å tisse, men ikke svarte om jeg fikk det til.
Riene begynte å stagnere litt..men jeg var bare glad til, for jeg syntes det var godt med litt lengre pauser etter å ha hatt de så nærme hverandre.
Mamma og tante Sonja kom inn på fødestua og snakket litt og så til at jeg hadde det bra. Jeg var i et supert humør, blid hele veien :) Jeg kunne fint holde en samtale med de, koblet selvfølgelig ut når jeg fikk rie, men med en gang den var over, var jeg back on track ;)
Kl.11:00 begynte jeg å bli ganske trøtt, og ville legge meg oppi sengen. Men måtte kave meg opp av sengen da jeg fikk rie igjen..umulig å ligge med rie-smerte.
Jordmoren gikk å hentet en gummiball jeg kunne sitte på vedsiden av sengen - da klarte jeg å sovne, men det varte ikke lenge. Riene ble mer intens hvis jeg lå eller satt i fra starten, så jeg var pent nødt til å stå gjennom denne økten.
Jordmorstudenten kom kl.11:30 og ville ha meg til å prøve lystgassen..men siden jeg hadde hørt at man lett blir kvalm av den, takket jeg pent nei. Men hun ga seg ikke, så jeg prøvde den bare for å få henne til å gi opp maset :p Jeg sa jeg ble kvalm, og det ble jeg! Da sa hun: "Det man kan bli kvalm av, er gjerne lukten av selve masken - ikke lystgassen, og den lukten forsvinner ganske fort". Hun satte masken over på medisinsk oksygen bare for å bevise det for meg. Hun lærte meg hvordan jeg skulle puste, og da teknikken var på plass, koblet hun den over på lystgassen igjen, men på svak styrke.
Når jeg fikk rie, var det bare å puste inn lystgassen, og jeg følte ikke at den hjalp før etter at jeg hadde "øvd" meg på 4-5 rier. Hun økte styrken på lystgassen etterhvert.
Jeg kunne føle at lystgassen tok toppene av riene, så det var jo bare helt vidundelig! Og det var nok litt psykisk også - det å ha fokuset på noe annet oppi det hele. (vedlikeholde riktig pusteteknikk).
Søsteren min syntes at jeg begynte å bli påvirket og sliten av å ha ligget med rier siden mandagskvelden, hun hadde litt rett, for jeg ble jo ganske trøtt. (Men jeg følte meg i fiiiin form) ;)
Svigermor kom innom fødestua for å hilse på og høre hvordan det gikk. Gjett om jeg følte meg trygg med alle rundt meg! (Bjørn, Beate, Mamma, Tante Sonja og Svigermor + jordmoren og jordmor-studenten) hehe :)
Jordmora spurte om jeg ville ha akupunktur siden riene hadde stagnert litt - det takket jeg nei til fordi jeg overhodet ikke hadde troen på det der. (Jeg mente det bare påførte unødvendig ekstra smerte).
Jordmoren fortalte meg at i kina tar de keisersnitt ved bruk av akupunktur - selvfølgelig ikke av samme nålene som blir brukt her, men at det var i samme "gate". Jeg syntes hun skulle få et forsøk, så jeg lot det gå til.
Hun skulle først sette 4 nåler i korsryggen, men de kunne hun først sette under en rie.
Da den første rien kom, fikk hun satt inn de 2 første, og på neste - de 2 siste. Jeg følte at nålene traff punkter som tok bort den vonde smerten i ryggen. Nå kunne endelig Bjørn slippe å trykke meg på korsryggen, for nålene var like gode. Jeg ga jordmoren skryt for å ha overtalt meg til dette, og roset samtidig jordmor-studenten for at hun hadde overtalt meg til å bruke lystgassen :)
Jordmoren satte også nåler på fotbladene og en bak på leggene av hver fot + ei nål på hver hånd og 2 oppi hodebunnen :p (Ei skikkelig voodoo-dokke) :D
Akupunkturen satte riene raskt i sving igjen. Mamma, tante og svigermor gikk nå ut på gangen.
En turnuslege kom inn og spurte om hun kunne få være til stede under fødselen, og det hadde jeg da ingenting imot. En barnepleier kom også inn etterhvert.
Jordmor-studenten som skulle få ta imot prinsessa mi, fikk streng beskjed av meg om å holde igjen hvis hun så at det var antydning til at jeg skulle revne under utdrivningsfasen. Jordmoren betrygget meg med at jordmor-studenten kunne dette da hun hadde tatt imot mange barn, faktisk 1 barn like før min egen fødsel også.
Jordmorstudenten spurte om jeg hadde tisset noe i løpet av dagen, fikk beskjed om å gå prøve da jeg sa nei. Men jeg fikk fortsatt ikke til :(
Var for mye press mot urinrøret, ikke sjangs i havet..
Da jeg hadde lagt meg oppi sengen igjen, var det like før pressriene startet. Jordmoren fortalte meg først hvordan de ville føles, slik at jeg ikke skulle føle meg usikker. "Det vil kjennes ut som om noen setter seg oppå brystkassen din, samtidig som du vil kjenne press likt det presset du føler når du skal bæsje" :p
Søsteren min måtte hele tiden fukte 2 vaskekluter til meg - de måtte være ISKALDE! Med en gang jeg følte at den jeg hadde i pannen var blitt lunket, måtte hun legge den andre over pannen min og gjøre den første iskald igjen..og sånn fortsatte det + at jeg var innmari tørst. Drakk MASSE vann!! :)
Etterhvert som riene kom, følte jeg plutselig at jeg måtte presse. Jeg ga beskjed til jordmor-studenten og jordmoren. (Føltes som når man må "kreste"):p
..det var så godt! Men fikk beskjed om at jeg ikke skulle presse enda, heller puste meg igjennom til det var klart. DET VAR TUNGT!!!, så utrolig tungt å holde igjen!! Bjørn ordnet videokameraet og begynte å filme, mens søsteren min tok noen bilder nå og da :)
Etter å ha holdt igjen et par ganger, kunne jeg kjenne at nurket sto i åpningen. Jeg sa det til jordmorstudenten, men hun så skeptisk på meg fordi hun hadde sjekket meg for 8 cm åpning bare for 1 minutt siden. Hun løftet på dynen, og sa:
"JA, der var det full åpning gitt, nå skal du bare presse!"
Det var sååå utrolig godt å endelig få presse - fantes INGEN smerte, føltes bare deilig, deilig, deeeilig!!!! (høres sikkert ekkelt ut, men det var skikkelig godt!) ;D
Jordmoren sa at for hver pressrie som kom, skulle jeg klare å presse 3 ganger alt jeg hadde.
Hadde vel 5 pressrie før nurket var ute, hvor av 1 pressrie tilsvarte 3 press,
så tilsammen 15 press..
NB:
Like før nurket kom, spurte jordmoren om vi hadde funnet navn. Bjørn svarte at nurket skulle hete Madelen, og siden vi filmet fødselen, måtte jeg rope: "..og Ulrik hvis det blir gutt" sånn i tilfelle ultralyden skulle tatt feil og vi hadde det på film :p
Madelen kom til verden kl.14:14 :) Hun lagde lyd med en gang - Herlig!!!!!! :)
Hun ble lagt opp på brystet mitt med en gang, og det var en så utrolig FANTASTISK følelse!!!!!!!!!!!
Bjørn la lillefingeren sin inn i hånden hennes, og hun knep til med den lille hånden sin rundt lillefingeren hans med en gang. Dette fikk han på film + når han klippet navlestrengen og at jeg sier "dette gjør jeg gjerne igjen" ;D
(jeg hadde gitt han et ekstremsportskamera i julegave, et sånn man har festet til hodet, slik at armene er ledig når han hopper fallskjerm).
Jeg hadde en kjempefin fødselsopplevelse, gjør det gjerne igjen!!!
(I følge jordmoren er jeg født til å føde) ;p
Snupsi :)
Etter timen var jeg å gikk litt inni sentrum i påvente av at pappa skulle bli ferdig på et møte. Han skulle nemlig kjøre meg hjem, så jeg slapp å ta bussen :)
Da pappa slapp meg av hjemme, sa han "måtte no bare banet ha kommet idag" :)
Samme kveld, kl.21.00, kunne jeg føle litt mensmurring i magen..
"var det virkelig noe på gang nå"?
Jeg hadde lest nøye på forhånd om dette med modningsrier..!
Da natten kom, begynte jeg å kjenne litt kraftigere modningsrier enn tidligere, men de var fortsatt til å holde ut. Jeg hadde en "contraction-timer", (noe som tar tiden mellom riene over internett). Modningsriene hadde denne natten intervaller på 10-20 minutters mellomrom.
Ringte føden dagen etter (20.januar) og spurte om jeg kunne komme inn til en sjekk, og det fikk jeg selvfølgelig. Var der borte kl.12.30, og fikk da på meg "beltene" til CTG-apparatet. CTG'en skulle registrere riene over 20 minutter, bl.a. for å se hvordan snuppa hadde det når riene kom. Jeg fikk 2 rier mens jeg lå på benken.
Jordmoren sjekket om jeg hadde fått noe åpning etterpå, men det hadde jeg da ikke :/
Fikk så beskjed om at jeg kunne dra hjem igjen i påvente om at riene skulle ta seg enda mer opp.
Hele dagen gikk jeg med disse modningsriene, og utpå kvelden begynte de å gjøre enda vondere, altså gikk modningsriene over til ordentlige rier.
Riene var veldig uregelmessig, og jeg hadde fått beskjed om at det først var når de kom regelmessig på ca.5 minutter at jeg skulle komme tilbake til sykehuset. Dette var noe jeg selv var ganske innstilt på, så det gikk greit. Best å være hjemme, i stedet for at jeg kanskje mest sannsynlig måttet ligge på et undersøkelsesrom på sykehuset hvis jeg dro såpass tidlig...
Denne natten viste seg på bli gaaanske slitsom. Datamaskin hadde vi på nattbordet, med "contraction-timer'n" på. Hver gang riene kom. var det bare å trykke på "space"-knappen.. Det var lite søvn å få, for hver gang jeg fikk rie, var det eneste som hjalp å komme seg fort ut av sengen, gå bort til den ferdigmonterte sprinkelsenga som sto ved fotenden av vår seng, og "hvile" overkroppen over kanten til sprinkelsenga mens jeg måtte stå å "trippe" meg gjennom riene med føttene. Så var det bare å prøve å sove det lille man kunne med
søvn mellom hver av de..
Mamma og hun ene søsteren min ringte meg flere ganger for å spørre hvordan det gikk, de var ganske nervøse for meg. "Du må jo dra til sykehuset nå", sa de begge..mens jeg sa "Neida, ikke før det blir 5.min mellom dem". Mamma begynte til slutt å ringe på Bjørn sin mobil for å be han om å få meg bort til sykehuset, men uansett hva de sa, og hva Bjørn sa, nektet jeg bare, for jeg kjente selv at jeg fint kunne bli litt lengre hjemme. Jeg hadde jo enda mer å gå på, siden riene fortsatt var så uregelmessig.
Riene varierte mellom 8 minutter, så til 5 minutter og 10 minutter etc..
Men på morgenkvisten begynte riene å bli enda mer smertefulle! Da måtte Bjørn stå opp hver gang riene kom sammen med meg for å trykke meg på korsryggen mens jeg sto over sprinkelsengen. Jeg følte at tiden var inne for å dra til sykehuset, så jeg gikk i dusjen for å gjøre meg klar. Mens jeg sto i dusjen, fikk jeg 2 kraftige rier.. Jeg ba Bjørn ringe til føden og gi beskjed om at vi kom inn nå.
På vei til sykehuset, dro vi bort til storesøsteren min, for hun skulle være med på fødselen. Hun syntes det var fælt å se meg med disse smertene, men når jeg hadde "pause" fra riene, var jeg i godt humør :) Tror det beroliget både samboer og søster - og meg selv ;)
Klokken var 08.15 da vi kom frem til sykehuset. Jeg fikk CTG apparatet på meg igjen, og måtte sitte i en stol. Riene kom ganske regelmessig nå, og det gjorde SKIKKELIG vondt å "sitte" i den stolen hun nye jordmoren ba meg sitte i under riene! Samboer og søsteren min hadde instrument-displayet til CTG-apparatet imot seg, slik at de kunne se når riene kom..for da begynte de "grønne" tallene å stige..
Dagen før, da det ble gjort en CTG registrering, kom jeg opp på en maks "score" på 63 i displayet under riene, noe jeg syntes var vondt da..
But this time.. da kom jeg ALLTID like over 130 i "score". Det var skikkelig AU-AU!! :(
Da vi var ferdig med registreringen, skulle jordmoren gå å rydde ut av ei fødestue til meg. Jeg var SÅ forberedt på at jeg ikke ville få ei av miljøstuene jeg så inderlig ønsket (ei fødestue med badekar). Men jordmor kunne gi meg en gledelig nyhet, for ei slik fødestue var faktisk ledig og den skulle jeg få! (Fødestue nr. 4) *lykkerus*
Mens jordmoren gikk for å rydde den, begynte riene å komme enda oftere, vi målte de til 2 minutters intervaller og av og til mindre, og hadde en varighet på ca.45-50 sekunder. Det gjorde sviiin vondt!! Bjørn trykte meg på ryggen for å prøve lindre.. Jeg begynte å rope "aaaau, aaaau"..følte liksom at det hjalp litt å lage lyd effekter :p (måtte si det til Bjørn og Beate, sånn at de ikke skulle tro at jeg holdt på å omkomme.." det var bare for at jeg følte at det lindret, ikke at det var uutholdelig! :)
Var nesten ikke pause å få.. "aaau, aaaaau" små-ropte jeg når riene toppet seg. Plutselig ble døren åpnet, og en mann i hvit frakk (lege), kikket inn for å se hva som foregikk - og sa: "..åh, huff da" med et medlidenhetsblikk og rygget ut igjen. Både jeg, Bjørn og Beate (søsteren min) brøt ut i latterkrampe..! ;D
En annen jordmor kom inn og gjorde en sjekk og kunne slå fast at det var blitt 3 cm åpning nå. Jeg ble kjempeglad, for nå var det endelig i gang! :)
Kl.09:30 fikk vi komme inn på fødestuen, jordmoren tappet i badekaret slik at jeg skulle få slappe litt av.
Men like før badevannet var klart, kom en annen jordmor inn og sa at det var hun som skulle følge meg opp. Hun ville sjekke åpningen før jeg gikk i badekaret.
"JAH, her er det 8 cm åpning, så hun skal ikke i noe badekar" sa hun. Den andre jordmoren begynte bare å tappe ut badevannet igjen..
Og jeg som hadde begynt å gledet meg sånn til å komme oppi det varme badevannet.. jaja, men jeg ble ikke så altfor skuffet heller, fordi det betydde jo bare at det ikke var lange tiden igjen før jeg endelig skulle få hilse på prinsessa mi :)
Klokken var da bare blitt 10:00 - så jeg hadde gått fra 3 cm til 8 cm åpning på bare 1,5 time!!!!
Jeg kjente tissetrang og gikk på toalettet for å prøve å tisse, men ikke svarte om jeg fikk det til.
Riene begynte å stagnere litt..men jeg var bare glad til, for jeg syntes det var godt med litt lengre pauser etter å ha hatt de så nærme hverandre.
Mamma og tante Sonja kom inn på fødestua og snakket litt og så til at jeg hadde det bra. Jeg var i et supert humør, blid hele veien :) Jeg kunne fint holde en samtale med de, koblet selvfølgelig ut når jeg fikk rie, men med en gang den var over, var jeg back on track ;)
Kl.11:00 begynte jeg å bli ganske trøtt, og ville legge meg oppi sengen. Men måtte kave meg opp av sengen da jeg fikk rie igjen..umulig å ligge med rie-smerte.
Jordmoren gikk å hentet en gummiball jeg kunne sitte på vedsiden av sengen - da klarte jeg å sovne, men det varte ikke lenge. Riene ble mer intens hvis jeg lå eller satt i fra starten, så jeg var pent nødt til å stå gjennom denne økten.
Jordmorstudenten kom kl.11:30 og ville ha meg til å prøve lystgassen..men siden jeg hadde hørt at man lett blir kvalm av den, takket jeg pent nei. Men hun ga seg ikke, så jeg prøvde den bare for å få henne til å gi opp maset :p Jeg sa jeg ble kvalm, og det ble jeg! Da sa hun: "Det man kan bli kvalm av, er gjerne lukten av selve masken - ikke lystgassen, og den lukten forsvinner ganske fort". Hun satte masken over på medisinsk oksygen bare for å bevise det for meg. Hun lærte meg hvordan jeg skulle puste, og da teknikken var på plass, koblet hun den over på lystgassen igjen, men på svak styrke.
Når jeg fikk rie, var det bare å puste inn lystgassen, og jeg følte ikke at den hjalp før etter at jeg hadde "øvd" meg på 4-5 rier. Hun økte styrken på lystgassen etterhvert.
Jeg kunne føle at lystgassen tok toppene av riene, så det var jo bare helt vidundelig! Og det var nok litt psykisk også - det å ha fokuset på noe annet oppi det hele. (vedlikeholde riktig pusteteknikk).
Søsteren min syntes at jeg begynte å bli påvirket og sliten av å ha ligget med rier siden mandagskvelden, hun hadde litt rett, for jeg ble jo ganske trøtt. (Men jeg følte meg i fiiiin form) ;)
Svigermor kom innom fødestua for å hilse på og høre hvordan det gikk. Gjett om jeg følte meg trygg med alle rundt meg! (Bjørn, Beate, Mamma, Tante Sonja og Svigermor + jordmoren og jordmor-studenten) hehe :)
Jordmora spurte om jeg ville ha akupunktur siden riene hadde stagnert litt - det takket jeg nei til fordi jeg overhodet ikke hadde troen på det der. (Jeg mente det bare påførte unødvendig ekstra smerte).
Jordmoren fortalte meg at i kina tar de keisersnitt ved bruk av akupunktur - selvfølgelig ikke av samme nålene som blir brukt her, men at det var i samme "gate". Jeg syntes hun skulle få et forsøk, så jeg lot det gå til.
Hun skulle først sette 4 nåler i korsryggen, men de kunne hun først sette under en rie.
Da den første rien kom, fikk hun satt inn de 2 første, og på neste - de 2 siste. Jeg følte at nålene traff punkter som tok bort den vonde smerten i ryggen. Nå kunne endelig Bjørn slippe å trykke meg på korsryggen, for nålene var like gode. Jeg ga jordmoren skryt for å ha overtalt meg til dette, og roset samtidig jordmor-studenten for at hun hadde overtalt meg til å bruke lystgassen :)
Jordmoren satte også nåler på fotbladene og en bak på leggene av hver fot + ei nål på hver hånd og 2 oppi hodebunnen :p (Ei skikkelig voodoo-dokke) :D
Akupunkturen satte riene raskt i sving igjen. Mamma, tante og svigermor gikk nå ut på gangen.
En turnuslege kom inn og spurte om hun kunne få være til stede under fødselen, og det hadde jeg da ingenting imot. En barnepleier kom også inn etterhvert.
Jordmor-studenten som skulle få ta imot prinsessa mi, fikk streng beskjed av meg om å holde igjen hvis hun så at det var antydning til at jeg skulle revne under utdrivningsfasen. Jordmoren betrygget meg med at jordmor-studenten kunne dette da hun hadde tatt imot mange barn, faktisk 1 barn like før min egen fødsel også.
Jordmorstudenten spurte om jeg hadde tisset noe i løpet av dagen, fikk beskjed om å gå prøve da jeg sa nei. Men jeg fikk fortsatt ikke til :(
Var for mye press mot urinrøret, ikke sjangs i havet..
Da jeg hadde lagt meg oppi sengen igjen, var det like før pressriene startet. Jordmoren fortalte meg først hvordan de ville føles, slik at jeg ikke skulle føle meg usikker. "Det vil kjennes ut som om noen setter seg oppå brystkassen din, samtidig som du vil kjenne press likt det presset du føler når du skal bæsje" :p
Søsteren min måtte hele tiden fukte 2 vaskekluter til meg - de måtte være ISKALDE! Med en gang jeg følte at den jeg hadde i pannen var blitt lunket, måtte hun legge den andre over pannen min og gjøre den første iskald igjen..og sånn fortsatte det + at jeg var innmari tørst. Drakk MASSE vann!! :)
Etterhvert som riene kom, følte jeg plutselig at jeg måtte presse. Jeg ga beskjed til jordmor-studenten og jordmoren. (Føltes som når man må "kreste"):p
..det var så godt! Men fikk beskjed om at jeg ikke skulle presse enda, heller puste meg igjennom til det var klart. DET VAR TUNGT!!!, så utrolig tungt å holde igjen!! Bjørn ordnet videokameraet og begynte å filme, mens søsteren min tok noen bilder nå og da :)
Etter å ha holdt igjen et par ganger, kunne jeg kjenne at nurket sto i åpningen. Jeg sa det til jordmorstudenten, men hun så skeptisk på meg fordi hun hadde sjekket meg for 8 cm åpning bare for 1 minutt siden. Hun løftet på dynen, og sa:
"JA, der var det full åpning gitt, nå skal du bare presse!"
Det var sååå utrolig godt å endelig få presse - fantes INGEN smerte, føltes bare deilig, deilig, deeeilig!!!! (høres sikkert ekkelt ut, men det var skikkelig godt!) ;D
Jordmoren sa at for hver pressrie som kom, skulle jeg klare å presse 3 ganger alt jeg hadde.
Hadde vel 5 pressrie før nurket var ute, hvor av 1 pressrie tilsvarte 3 press,
så tilsammen 15 press..
NB:
Like før nurket kom, spurte jordmoren om vi hadde funnet navn. Bjørn svarte at nurket skulle hete Madelen, og siden vi filmet fødselen, måtte jeg rope: "..og Ulrik hvis det blir gutt" sånn i tilfelle ultralyden skulle tatt feil og vi hadde det på film :p
Madelen kom til verden kl.14:14 :) Hun lagde lyd med en gang - Herlig!!!!!! :)
Hun ble lagt opp på brystet mitt med en gang, og det var en så utrolig FANTASTISK følelse!!!!!!!!!!!
Bjørn la lillefingeren sin inn i hånden hennes, og hun knep til med den lille hånden sin rundt lillefingeren hans med en gang. Dette fikk han på film + når han klippet navlestrengen og at jeg sier "dette gjør jeg gjerne igjen" ;D
(jeg hadde gitt han et ekstremsportskamera i julegave, et sånn man har festet til hodet, slik at armene er ledig når han hopper fallskjerm).
Jeg hadde en kjempefin fødselsopplevelse, gjør det gjerne igjen!!!
(I følge jordmoren er jeg født til å føde) ;p
Snupsi :)
mandag 19. januar 2009
Baby Dikt
My precious little baby, I have loved you from the start.
You are a tiny miracle, laying closely to my heart.
Each day I feel your presence, each day you quickly grow,
each day your heart beats softly, as only I could know.
So, I'll keep this in a special place, and remember each year through,
of this special time in my life, in the months I carried you.
Uke 39: Still going strong
Etter å ha gått gravid i snart ni måneder begynner utålmodigheten å melde seg for fullt. Hver minste lille kynner blir analysert.
"Var denne sammentrekningen sterkere enn normalt"?
"Kjenner jeg murringer i ryggen"? " Er det fødsel på gang!?
Familie og venner har begynt å ringe/sende mld daglig for å høre om det ikke skjer noe snart..kjenner jeg selv blir ekstra utålmodig av at de maser sånn :p
Føler liksom at det er jeg og Bjørn som har "førsteretten" til å være utålmodig.. :)
Etter å ha sittet inne på diskusjonsforumet for gravide (Januar 2009, - der jeg hører til), så er det noen spørsmål som ofte går igjen når man nærmer seg et fullgått svangerskap. Mange lurer på om det kan være rier de kjenner når sammentrekningene kommer oftere, gjerne kombinert med mensmurringer i ryggregionen, eller om det bare er mase- eller modningsrier? Ikke for å glemme spørsmål om den berømte "slimproppen" :D
Det er mange inne på forumet mitt som allerede har fått nurkene sine, og jeg blir jo bare sååå babysjuk av å se bildene av de. MEN, snaaart kan jeg holde mitt eget lille nurk i armene ;)
Jeg er mye trøtt i disse dager.. Jeg kan legge meg sammen med Bjørn på kveldene, og til og med sove til han kommer hjem fra jobb igjen, men allikevel være døsig resten av dagen..! Ironisk nok, så er det i grunn ganske "slitsomt".
Men å få en fullverdig søvn om natten tror jeg er en super måte å få ladet batteriene på.
Det kommer jeg så absolutt til å trenge når jeg om ikke lenge skal gjennom den tyngste maraton av alle – nemlig fødselen!
Wooæææ :)
"Var denne sammentrekningen sterkere enn normalt"?
"Kjenner jeg murringer i ryggen"? " Er det fødsel på gang!?
Familie og venner har begynt å ringe/sende mld daglig for å høre om det ikke skjer noe snart..kjenner jeg selv blir ekstra utålmodig av at de maser sånn :p
Føler liksom at det er jeg og Bjørn som har "førsteretten" til å være utålmodig.. :)
Etter å ha sittet inne på diskusjonsforumet for gravide (Januar 2009, - der jeg hører til), så er det noen spørsmål som ofte går igjen når man nærmer seg et fullgått svangerskap. Mange lurer på om det kan være rier de kjenner når sammentrekningene kommer oftere, gjerne kombinert med mensmurringer i ryggregionen, eller om det bare er mase- eller modningsrier? Ikke for å glemme spørsmål om den berømte "slimproppen" :D
Det er mange inne på forumet mitt som allerede har fått nurkene sine, og jeg blir jo bare sååå babysjuk av å se bildene av de. MEN, snaaart kan jeg holde mitt eget lille nurk i armene ;)
Jeg er mye trøtt i disse dager.. Jeg kan legge meg sammen med Bjørn på kveldene, og til og med sove til han kommer hjem fra jobb igjen, men allikevel være døsig resten av dagen..! Ironisk nok, så er det i grunn ganske "slitsomt".
Men å få en fullverdig søvn om natten tror jeg er en super måte å få ladet batteriene på.
Det kommer jeg så absolutt til å trenge når jeg om ikke lenge skal gjennom den tyngste maraton av alle – nemlig fødselen!
Wooæææ :)
Babyen lar nok vente på seg
Er bare 3 dager igjen til termin nå! Men ser ut til at jeg bare blir nødt til å smøre meg med litt tålmodighet, for det kan fortsatt ta tid..!
Men går å håper at ting skal skje hele tiden - er sååå klar til å bli mamma nå!
Var noe som skjedde da det bare var 14 dager igjen til termin - jeg ble fryktelig utålmodig!
Men det er vel normalt..
Termindatoen har man jo forholdt seg til i så mange måneder, og når ingenting skjer eller har skjedd så nærme termin, så blir det litt nedtur - HVERTFALL hvis det viser seg at jeg må gå på overtid. *grøss*
Jeg prøver å kose meg, sove så mye jeg kan og bare nyte stillheten.
..men så er det liksom ikke stillhet jeg vil ha lenger - jeg vil ha en livlig baby. NÅ! :)
Jaja, i kveld blir det besøk av Susann og Top Model. Så får håpe at lille nurket vil ut i løpet av natten...
Men går å håper at ting skal skje hele tiden - er sååå klar til å bli mamma nå!
Var noe som skjedde da det bare var 14 dager igjen til termin - jeg ble fryktelig utålmodig!
Men det er vel normalt..
Termindatoen har man jo forholdt seg til i så mange måneder, og når ingenting skjer eller har skjedd så nærme termin, så blir det litt nedtur - HVERTFALL hvis det viser seg at jeg må gå på overtid. *grøss*
Jeg prøver å kose meg, sove så mye jeg kan og bare nyte stillheten.
..men så er det liksom ikke stillhet jeg vil ha lenger - jeg vil ha en livlig baby. NÅ! :)
Jaja, i kveld blir det besøk av Susann og Top Model. Så får håpe at lille nurket vil ut i løpet av natten...
Baby Dikt
Vi startet hånd i hånd,
lovet troskap og evige bånd.
Kjærligheten vokste seg sterk og stor,
tiden var inne for å bli far og mor.
Frøet ble sådd og tiden gikk,
en gledelig melding til slutt vi fikk.
Et barn er på vei til dere,
denne baby gjør dere til flere.
La dette barnet bli deres glede,
følg det og vær til stede.
Evig sveiset sammen med et frø,
måtte kjærligheten aldri dø.
lovet troskap og evige bånd.
Kjærligheten vokste seg sterk og stor,
tiden var inne for å bli far og mor.
Frøet ble sådd og tiden gikk,
en gledelig melding til slutt vi fikk.
Et barn er på vei til dere,
denne baby gjør dere til flere.
La dette barnet bli deres glede,
følg det og vær til stede.
Evig sveiset sammen med et frø,
måtte kjærligheten aldri dø.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
