Endelig var dagen her, vi skulle på ultralyd og se vår lille skatt.
Jeg var for en gangs skyld tidlig ute til en avtale, og både jeg og samboer ble mer og mer spent ettersom minuttene sneglet seg av sted..
Ville alt stå bra til med barnet, og hadde h*n det godt inni magen min? Vi var selvfølgelig også spente på om det var en gutt eller ei jente.
Vi ble ropt opp av ei hyggelig jordmor, og vist inn på rommet hvor ultralydundersøkelsen skulle foregå. Hun registrerte oss på dataen og spurte om første dag i siste mens, hvordan formen var osv. Etterpå fikk jeg legge meg ned på benken, mens Bjørn satt på en stol ved siden av. På veggen foran oss var det en stor skjerm hvor vi kunne følge med på ultralydundersøkelsen. Jeg kjente at jeg holdt pusten mens hun rigget opp utstyret og tok gelé på magen min, ville det virkelig være en baby inni der??
Plutselig kunne vi se en hel kropp på skjermen! Jeg konstaterte raskt at hjertet banket og slapp endelig ut pusten. Hei lille venn! Jeg fikk noen tårer i øyenene, og Bjørn klemte hånden min og stirret mot skjermen. Det var en kjempe deilig følelse!
Nurket viftet godt med armene, nesten som en hilsen til oss på utsiden.
Hjertet ble undersøkt nøye og alt var ok, videre kikket hun på andre organer. Alt var fint! Hun fikk tatt noen søte bilder av babyen vår.
Hun lurte så på om vi ville vite kjønnet og det ville vi jo mer enn gjerne, så hun fant en ny posisjon med apparatet. Hun syntes det var litt tungt å se kjønnet fra den posisjonen babyen lå i, så hun ba meg gå litt over gulvet og bøye meg ned på huk et par ganger for å få nurket til å legge seg i en annen posisjon. Jordmor syntes ikke babyen hadde snudd så mye på seg etter den lille "gymnastikken", men sa allikevel: "Jeg blir ikke noe forfær om det kommer ei søt lita babyjente!"
Etterpå fikk vi se litt mer på ansiktet og jordmor kunne konstatere at det var et nydelig lite nurk, med en tydelig trutmunn, og vi var jo selvfølgelig helt enige! :)
Det var en fantastisk opplevelse, og jordmoren (Tove J) som utførte undersøkelsen var veldig koselig og brukte mye tid på oss, noe vi setter stor pris på, for det var så godt å få se ordentlig lenge på babyen vår.
Jeg spurte om det var for tidlig å kjenne spark, for jeg hadde begynt å kjent noen "boble aktige" bevegelser de siste dagene som jeg selv vet ikke var på grunn av luft..! Jordmor kunne bekrefte at det godt kunne stemme. Hun fortalte at noen kan kjenne spark allerede i uke 16, men det var som regel fleregangsfødende som kjente de såpass tidlig.
Jeg begynte å kjenne de i slutten av uke 17 - bare noen få dager før undersøkelsen.
Vi fikk ny termin: 22.januar.
Min mens termin var 14.januar..
(Siden det er 8 dagers sprik mellom terminene, vil en igangsetting av fødsel skje allerede i uke 41, hvis jeg blir å gå på overtid that is. Men da etter en vurdering gjort av en spesialist innenfor gynekologi. Dette er en avtale jeg har fått gjort med fastlegen min, og det føles betryggende å ha det i bakhodet).
Jeg hadde arbeidsuniformen på meg under ultralydundersøkelsen, fordi jeg skulle på kveldsvakt like etterpå. Det syntes jeg var noe antiklimaks, for jeg hadde egentlig bare lyst til å være sammen med Bjørn etter undersøkelsen! ..kanskje dra inn til byen å kjøpe noe til lille nurket.
Hele kveldsvakten gikk jeg bare å tenkte på babyen i magen min, og jeg var flere ganger oppi vesken for å se på ultralyd bildene :)
"Åh, tenk at jeg har deg inni magen min". Fantastisk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar